Hjem | Om Rauma Elv | Fiskevald | Informasjon | Kart | Fangst | Været | Vannstand

Rauma elv, -kontrastenes elv!


Rauma,- Fra fjell til snø.

Rauma vassdraget har sitt utspring i læsjaskogvatnet og renner sammen med Ulvåa ved Stuguflåten. Hele 42 km av elven er lakse - og sjøørret førende. Fra sjøen ved Åndalsnes til Kylling bru ved Verma stasjon. En vandring langs elva byr på de sterkeste kontraster.

Stilleflytende partier og mektige fossestryk veksler med nærsagt ideelle fiskehøler. Frodige strekninger rammer inn kneisende fjell, som fek Trollveggen. Det finnes vel knapt en elv med mer naturskjønne omgivelser. Spesielt sterke blir inntrykkene for reisende med bil eller tog som kommer nordvestover fra østlandet og ned Romsdalen. De kommer kansje fra tørre marker og skog til en skummende Rauma elv innrammet av grønnkledte lier.

Rauma har sin avrenning fra fra store høyfjellsområder. Det gir en god og varierende vannføring som gjør elva fiskbar gjennom hele sesongen, samtidig som vannet får en spesiell grønnaktig og krystallklar farge.

 

Seeverdigheter langs elva

Rauma elv er naturligvis en severdighet i seg selv. Men det finnes også en del spesielle steder langs elva som er verdt å besøke. Du kan også lese mer om Raumabanen, "Norges vakreste jernbane" ved å trykke på denne linken... >Raumabanen<

 


Fauna og miljø

I tillegg til laks og sjørret finnes andre fiskarter som harr, stingsild og ål i Rauma elv. En viktig oterbiotop har også tilknytning til vassdraget. Fuglelivet er rikt med innslag av blant annet ender, bekkasiner, hegre og fossekall. Videre er det for de natur og jaktinteresserte interessant å vite at det er store stammer av hjort og rådyr,- og enkelte streifdyr av elg.


Dagens situasjon

Tradisjonelt har Rauma elv vært tilgjengelig for almenheten gjennom salg av fiskekort, enten gjennom turistkontoret, Åndalsnes Jeger & Fiskeforening,- eller som enkelt salg fra den enkelte grunneier. For å styrke forvaltningen av vassdraget tar elveeierlaget sikte på å etablere en felles salg- seviceordning for sportsfiskere i vassdraget. Slik Rauma elv er fra naturens side, er det naturlig å dele den inn fiskemessig i 3 deler. Nedre del er 11 km fra sjøen og opp til Eiafossen. Midtre del fra Eiafossen til Remmem er også 11 km. og kan fiskes i fra ca 1 juli. Øvre del er på hele 20 km. Strekker seg fra Skiri til Verma og er fiskbar fra ca 10 juli. Separate brosjyrer for de tre delene finnes blant annet på Åndalsnes Turistkontor.

 

Heller ikke Rauma elv ble skånet fra lakseparasitten Gyrodactylus Salaris og etter store diskusjoner i lokalsamfunnet gikk miljøvernavdelingen i fylket høsten 1993 til det skritt å rotenon behandle elva. Derfor er det de nærmeste år bare anledning til å fiske ørret, slik at laksebestanden skal få anledning til å bygge seg opp igjen. Siden 1983 har det blitt drevet kultiveringsarbeid gjennom stamfiske etter laks og utsetting av lakseyngel fra eget klekkeri. Dette har vært redningen for den stedegne Rauma-stammen av storlaks. 1 april 1993 var en gledens dag for Raumavassdraget, det ble da varig vernet mot reguleringsinngrep. Alle som er glade i Rauma elv går nå noen spennende år i møte. Går alt bra, vil fiske etter Rauma laksen kunne starte opp igjen for alvor i 1997-98.


Kampen om laksen

Laks og sjøørretstammen i Rauma-vassdraget har til alle tider vært en viktig økonomisk ressurs for grunneiere og rettighetsinnehavere. Storlaksen og sjøørret har vært en del av grunnlaget for bosettingen i dalen, gjennom garn og teinefiske, samt utleie til sportsfiskere.

I likhet med flere andrevassdrag i Norge ble en særpreget epoke innledet på midten av 1800 tallet. Ca år 1850 ankret de første skuter med engelske sportsfiskere opp innerst i Romsdalsfjorden. Med hest å kjerre og sitt avanserte sportsfisker utstyr dro de på oppdagelsesferd opp langs Rauma elv, i omgivelser så naturskjønne som de aldri før hadde sett.

Mange fulgte i pioneerenes fotspor, og frem mot århundre skifte ble betydelige elveretter overført på engelske hender. Dette nådde en topp før første verdenskrig. Uroen i Europa med senere nedgangstider, og ny usikkerhet på slutten av 1930 tallet førte til at stadig flere engelskmenn trakk seg ut fra laksefiske i Norge.

 

Fivva House som ligger ca 10 km opp fra Åndalsnes er i dag en av de siste engelskeide elvefiske-eiendommer i Norge. Til gjengjeld har sportsfiske etter laks fått en stadig større utbredelse blant nordmenn og andre nasjonaliteter. Også lokalt har sportsfiske etter laks og sjøørret tatt seg sterkt opp de siste 30 årene. kampen om laksen tok en ny vending på 1960 tallet da nylongarn og mer effektiv lakseteiner gjorde sitt inntog. Samtidig fikk vi en stadig økende beskatning i sjøen, noe som til sammen førte til merkbar reduksjon av laksestammen i elva. I 1975 tok elve eierene selv ansvar og innførte et selvpålagt forbud mot garn, og teinefiske og Rauma ble en rendyrket sportsfiskeelv. Men økende drivgarnfiske i sjøen førte til at lakseinnslaget til elva ble mindre enn forventet, og fikk en enda større andel av garnskadet laks.

Så kom det store sjokket ved at lakseparasitten Gyrodactylus Salaris første gang ble påvist i vassdraget i 1980. Denne parasitten tar livet av omtrent all lakseyngel i en elv, og etter knappe 10 år var laksebestanden redusert til et minimum. Siden 1989 har Rauma elv vært fredet for fiske etter laks.

På midten av 1980 tallet ble det satt i gang et omfattende kultiveringsarbeid i elva gjennom stamfiske etter Raumalaks, og utsetting av lakseyngel fra eget klekkeri. Høsten 1993 ble elva rotenonbehandlet sammen med 8 andre vassdrag i kommunen i et forsøk på å utrydde parasitten. Disse tiltakene kan vise seg å bli redningen for storlaksen i Rauma.